side-1_forside lite web

Elisabeths første CD.
Trykk på CD coveret for bestille


 

Noveller
LogoUraflow-buet-liten

Saturday, January 08, 2005

 

Grindheim, Maria: Min egen lille glasskule

Hvem hadde vel trodd, at noen streker, knept ned på et hvitt ark, kunne gi så stor mening?
Hvem hadde vel trodd, at alle linjene og mellomrommene skulle bli som åpne dører?
Hvem hadde vel trodd at bøker kunne snakke? Si forsiktig: ”Kom inn, kom til meg, her er det god plass til deg.”

Med en gang jeg får boka i hånda åpnes alle dørene. Jeg blir en del av en verden, som jeg ellers bare kan drømme om. Som et barn i en blomsterhave vil jeg utforske alt. Hver eneste krok – et lite mysterium. Hvert eneste ord – en liten blomst. Jeg plukker med meg en av hver sort, kler meg i de fineste, gir bort de yndigste.

Jeg trer inn i en verden, der vingene ikke er låste. Svever rundt, mellom himmel og jord. Boka bærer meg på sine vinger, og lærer meg hvordan jeg skal bruke mine.

En verden der jeg slipper å ta avgjørelser selv. I bekken av ord, som strømmer forbi, legger jeg meg langflat. Flyter med. Blir en del av en ny tid. Vet ikke hvor jeg skal, men jeg er på vei. På vei for å føle tilhørighet. For i boka, i den nye verdenen, kan ingen jage meg vekk. Den kan jage spørsmål og bekymringer, jage tanker fra en kald verden. Men ikke meg. Aldri meg.

Ett nytt liv, som jeg kan avslutte når jeg vil.
En ny verden, som jeg kan forlate når jeg vil.
En pause fra virkeligheten. Den jeg bare kan forlate en liten stund: når jeg er der, i min egen lille glasskule – i mitt nye liv, nye verden. Ingenting kan ta meg der. Jeg er isolert fra skrikene fra omverdenen, bare stemmer fra boka når meg. Sang fra en annen verden fyller meg.

I går satte jeg meg ned med en sitatbok. Jeg ville le og gråte, men aldri reise derfra. Mennesker stod rundt meg, alle fra Dalai Lama til en jente på 9 år. De gav meg råd – lærte meg. Med et enkelt ord snudde de mitt vendte øye. Det kunne se ut som om de var strenge, de folka som formante med ord. Men ikke der, ikke i min glasskule. Der kunne de ikke være strenge. For i en bok, i en glasskule, får man bestemme måten ting blir sagt på selv.

I en bok er jeg tom, og full på en gang. Ordene får komme til meg. Jeg lar målvakten til hjertet få fri. Lar dem strømme inn, og jeg blir full. Full av glede og sorg, svimmel av lykkerus, slapp av medlidenhet. Men tom, for ting fra den virkelige verden.

Jeg har en bok, som skriver dikt i hjertet, gjør regnet til en sang. Jeg er innestengt i en ny verden; låst inne, bak en ulåst dør. Det eneste som koster er å komme tilbake…

”Om du ikke ser meg mer her, vil du finne meg jublende der” – i min glasskule.


Maria Grindheim, 15 år
14.12.04

 

BuiltWithNOF
[Elisabeth si heimeside] [Uraflower] [If time could heal scars] [Dikt og sanger] [Din side] [Noveller] [Lenker] [Kontakt meg] [Humor] [Konsertprogram]
Google

Webmaster:  Ståle Brodalen

Webdesigner: Ståle Brodalen